Anna Louise

Rot, skrot og fordypningsoppgave

2009-01-22T04:07:00.000-08:00

Idag er det Torsdag og vi har fri fra skolen. Drøvvelen har kommet til normal størrelse og det går ann å svelge uten at jeg begynner å grine.
Igår fikk jeg et kick. Jeg husker ikke sist jeg rydda rommet, sist jeg hadde direkte kontakt med gulvet der, sist jeg vasket, hang opp nye gardiner eller gjorde noe som helst nytt på rommet mitt. Nei, jeg er der ikke så ofte...Men jeg tror det vil hjelpe litt å få en liten forandring. Dessuten har jeg kjøpt meg nye gardiner til 60 kr, så da måtte jeg bare.

Så le og nyt mens du ser bilder fra Operation: Anna! På tide å rydde rommet!

Ja, det så helt jææævlig ut og jeg er klar over det. 3 søppelposer, 12 turer frem og tilbake til klesskapet og 5 nøtter senere (kattene drar all drit inn til mitt rom, jeg får skylde på dem) Så det slik ut;

Ja, det ble vel kanskje ikke så vedig ryddig, men anderledes og nytt ble det iallefall! Berserk og Oberst så heller ikke ut til å ha noe imot litt forandring.

Ellers når man er blitt frisk igjen er det også det ubehagelige møtet med leksene som henger igjen...I mitt tilfelle, 5 tekster i hovedfag og en hel fordypningsopgave..Så idag satte jeg kursen mot bibloiteket, og fikk tak i en DEL bøker som kan hjelpe meg på veien...Så da er det bare å begynne å lese...

syyyk

2009-01-20T01:40:00.001-08:00

Jeg er syk. Halsen brenner og drøvvern har hovna opp. Jeg har vondt i nakken etter å ha sovet for lenge, pluss at jeg hadde et mareritt inatt.

Marerittet befant seg på gården på vestlandet, der jeg var på jentetur med jentene fra skolen. Da vi satt turen videre fra gården og hadde kommet halvveis, fant jeg ut at jeg hadde glemt kofferten min. Jeg løp tilbake til gården. Plutselig var det bilen jeg manglet (snakk om en manglende rød tråd i en drøm). Anyways...I det neste øyeblikk var venninnene glemt, og det var pappa, bror og bestefar sopm var på gården. Vi leter etter bilen, og det eneste vi ser er ett bein hver (av venninnene) som henger i et tre.. Så er det litt tåkete om hva som skjedde...Jeg husker iallefall at fra verandaen til bestefar kunne vi se zombier komme mot gården fra stranda, og at jeg stakk en kjukk zombie som nekta og dø flere ganger i brystet med en rar kniv. Jeg prøvde å ringe 112, 113 og 911 flere ganger, men ingen tok telefonen. Jeg husker ikke når jeg våknet opp i drømmen, men jeg tror jeg var blitt spist..

Ellers er jeg litt forvirra. Forvirra og forskjøla...men jeg fniser. Enn så lenge.

Skriver jeg bare til meg selv?

Hei Hå nå erre jul igjen

2008-12-22T13:53:00.000-08:00

Jeg gleder meg til å sitte på toget i sju timer og bare smake på julefølelsen mens jeg drives gjennom mørke skoger og spisse fjell. Til å begynne på en bok for første gang på alt for lenge, strikke litt og drømme meg bort hvordan julaften blir. Gløgg med rødvin, bestemors vaffler og pappas latter. Kanskje jeg skal strikke meg sokker slik at det kalde tregulvet i det store huset til mormor og morfar ikke spiser opp tærne mine. Nei, forresten...Jeg husker ikke hvordan jeg legger opp hælen.

Jeg gruer meg litt til å bære på alt...mer gaver enn klær. Spesielt det store maleriet i en liten trang plastpose. Knus knas. Men det går bra...Ninja er mitt mellomnavn og balangse er overvurdert.

Adjø Lørenskog med dine våte veier, tunge luft og sure kunder -Nå stikker jeg til Molde!

hva hvis

2008-12-21T14:52:00.001-08:00

Hva hvis alt gikk på skinner?
Bussen kom når den skulle, snøen ble liggende hele vinteren, kundene er høflige og kan ikke annet enn å takke når du klatrer opp stiger høyere enn hus for å hjelpe dem.

Hva hvis ting var akkurat som du ville?
Du fikk den du ville ha, beholde den, spille din musikk på festen og vin og øl blekke krøll.

Hva hvis lykken var alt, og du trengte ingenting? Skolen var ferdig, jobben var gjort og flyet var lettet. Du skal bort og redde verden og fortelle det hele med litt akryl på et hardt papir. Sola i fjeset, det blanke rene vannet til leggen og forelskelsen i hjertet.

Hva hvis alt var perfekt?
Da ville du sannsynligvis klaga da òg - for hva er lykke uten ulykke?

Jeg husker den tida jeg gjorde alt annet enn å tenke på hvor kjipt ting var...Det får meg til å tenke litt mindre kjipe ting. Dere er så søte.

Dere får meg til å lukte blomster og nyklipt gress på en kald vinterkveld. Løøøv.

2008-12-17T12:58:00.000-08:00

Fingertuppene er frosne, og snøen bløt. Øynene begynner å bli tørre mens hodet koker av varme. Det virkelige føler det som man ikke ser.

Er det ikke slik at man finner seg selv i de man er glad i? Familie, venner, musikk og husdyr. Alt det du elsker rundt deg er deg. Det er nettopp derfor jeg ikke forstår hvordan noen kan tro at det beste for en selv er noe som er vondt for alle som bryr seg om deg.

For du er ikke så fri når du står der helt alene. Ordene du så kjært bærer på er ikke så viktige når de aldri blir hørt. Varme eksisterer ikke uten kontakt. Ett blikk med kun to øyne, kyss med bare en munn eller sang uten noen som lytter. Ingenting.

Forstå at det er fler som værker når du værker.

Du snakker om frihet. Deg. Alle imot deg. Men hvor føkkings fritt er det å stå der helt alene?
Våkn opp.

Æsj

2008-12-14T13:55:00.000-08:00

Nå er jeg bare lei.
Sure kunder.
Slapsedrittvær.
Kjipe folk.
Ikke no god mat.
Alt pålegget jeg vil ha har gått ut på dato.
Travelt.
Trøtt.
Rekker ikke noe av det bra som går på tv.
Alle bor så langt unna.
Lekser.
Ekkelt.
Dritt.

Æsj.

Jeg tror han som skreiv sangen "smil så skal du se hvor mange venner du får" ble drept. Av mange samtidig.

Hø?

2008-11-29T14:06:00.000-08:00

Jeg har alt for mye å gjøre av noe, mens skummelt lite av noe annet. Lekser, jobb, møter og ting å rydde og fikse. Jeg har nok av det...så da får jeg ikke gjort noe. Selvdisiplin har jeg ikke plass til. For travelt, for liten plass.
Jeg har så mye lekser fortiden, at jeg kjenner dem sakte men sikte spise meg levende. Norskleksene tygger meg levende med deres sviende nynorske grammatikk, hovedfag om post colonialism har revet ut hjertet mitt med deres eiersyke lyst for lenge siden, og spanskleksene har dratt og sliti lemmene mine i alle kanter, så jeg til slutt sitter her uten tunge, og den eneste lyden jeg klarer å si er "que?!"

Jeg gleder meg til dette året er over. Til alt styr om å klare å få at i boks er borte. Til jeg ikke trenger å sjonglere mellom tvang og lyst. Bare lyst. Bare det jeg vil. Ingen lekser, sene kvelder i frustrasjon og såre fingertupper. Jeg vil ha tid. Jeg vil kjede meg. Strikke en sokk, kanskje to.

Kanskje jeg bare skal stikke til Australia. Down under. Ri på en kengeru mot havet mens jeg bleiker håret. Bort. Laaaaangt av gååååårdeeeee.

Smashing

2008-07-20T15:55:00.000-07:00

Når jeg er på Kurland liker jeg å sykle hjem. Veien har en dyp mørk skog på den ene siden, og et stort åpent jorde på den andre. Jeg ekke så glad i ville dyr som overrasker meg i mørket, så da syns jeg det er bedre å sykle som en vind fort og gæli isteden for å gå. Men et annet problem dukka opp i kveld da jeg sykla hjem i full fart i mørket; bare bremsa på forhjulet funker. Det har gått bra tidligere når jeg har lånt sykkelen, men når jeg må sykle fort nedover på bratte våte bakker fulle av frosker, mus og kaniner/harer (kan noen fortelle meg forskjellen?), så er det er problem å bare kunne bremse med forhjulet.

Så for å gjøre en lang historie kort;
Ikveld holdt jeg på å dø - Flere ganger.
Death proof.....NOT.

Indiana Jones og bestevenner

2008-06-15T05:44:00.000-07:00

Det var så koselig og så mye gøy som skjedde igår at jeg nesten ikke husker alt.

Først dro jeg og Lene til strømmen der vi i tillegg til å shoppe litt spilte indiana jones spill på en sånn maskin på...en butikk. Jeg tror vi sto der ganske lenge, for etter Lene hadde ropt ting som "pisk meg" og "du drepte meg biaaaacht!" så sto det en liten kø bak oss med små barn som klødde i fingrene for å spille. Vi lot dem ta over og gikk for å kjøpe øl.
3 six-pack og en gåtur, eller sykkeltur for lenes del, senere møttes vi hos Lene. Etter hvert kom Madeleine, Cathrine, Ole og Kjetil innom også. Etter noen timer, øl og litt sprit, tok vi bussen til Lillestrøm. Der skulle vi se på noen tidligere klassekamerater spille konsert, men det var 18 årsgrense, og av oss seks var er bare to av oss 18. Men så kom redningen; våre tidligere barneskolelærere! Det var næmlig lov å sleppe inn folk unner 18 med foreldre. Så jeg og Madeleine gikk inn og fant mødre til hele gjengen.

Noen timer senere var konserten ferdig og vidro på minutten for å få oss no å spise. Mens vi satt på gata, drakk øl og åt, kom det plutselig en fremmed mann/gutt (hva kaller man de i tjueåra?) bort til oss og spurte om han kunne få litt mat. Jeg sa nei (man vet jo aldri hva han kan ha sugi på) mens Cathrine med sitt store og uegoistiske hjerte delte ut. Mannen/gutten het Èndre og spiste som en gris. Venninna hans var en søt liten rakker som ikke hadde noe problem å tisse midt i veien, mens den barberte kompisen hans ble furt etter Lene sa han drakk jenteøl.

Så var det på tide å dra hjem. Siste bussen hadde gått for lengst, og nattbussene koster mer enn ei prostituert tar for en time.
Ferden fra Lillestrøm og hjem var lang, mørk, kald og takket være mobilen til kjetil; slitsom. Mens Rihanna stønna og Lene dansa, begynte det og regne. Heldigvis fikk jeg låne en sykkel av Lene da vi kom til Kurland, sånn at jeg bare kunne sveve fort over jordet det siste kvarteret.

Så nå skal jeg kle på meg og sykle den tilbake, for nå fikk jeg meldig av Lene at nå kan jeg komme.

kjærleik

2008-06-13T17:49:00.001-07:00

Syklende over en falleferdig bro i lillestrøm, tråkket en gammel mann seg sakte frem mens han like så gamle kjærlighet satt bakpå og holdt fast. Jeg falt nesten en tåre der jeg satt på bussen på vei til jobb. Akk, gammel kjærleik.

Snart er det sommer, og det blir spennende hva som skjer; jeg har jo så og si -ingen- planer. Jeg skal sove i et søppelpose av et telt med lene i en uke og lukte på rosene i Molde i noen dager. Så det vil gi meg ca..en månde og to uker og noen dager til jobb og...jobb. To av disse ukene skal jeg faktisk bo -aleine- på -kløfta- og passe på -blomster-.
Noen tenker tilbake på somrene da de var 18 med beskjedenhet, anger og litt sommerfugler i magen. Mine tre ord for sommeren 2008 tenker jeg blir noe som...tid, blomster og satin.
I`m a wildy. Men ey, jeg tjener penger. Da kan jeg dra til Cuba og kjøpe en sexy ektemann som kan flette håret mitt mens jeg ruller en sigar, lærer å spille gitar og synger "volver".
Ah! Me gusta!

2008-06-11T14:23:00.000-07:00

Runkehånd og tett nese

2008-05-31T16:08:00.000-07:00

Jeg har vært syk en stund nå. Hes sexy stemme, slimete hals, bråkete hode og en tett nese. Men jeg trodde jeg var blitt frisk idag, så jeg dro på jobb. Solgte pølser og brus på kizz-konserten. Det er det verste jeg har vært med på. For jeg var visst ikke frisk likevel, og det å måtte åpne over 500 flasker i non-stop mens jeg hører en gammel mann i sminke, høye hæler og alt for trang skinnbukse uuule som en sølvgutt, gjorde det ikke bedre. Så nå ser høyra hånda mi ut som den skulle tilhørt en tretten år gammel kåt gutt; blemmer og åpne sår. Skikkelig sliten. Tørste og sultne kizz-fans er lite hyggelige, men jeg fant noen her og der. En koselig opplevelse, tiltross for blemmer og såre bein.'

Nå skal jeg spraye nesa mi og legge meg.

Natta

Geometriske tallfølger, gardiner og vitløksbrød

2008-05-22T13:29:00.000-07:00

Imorra har jeg min aller aller (aller) siste matteprøve. Jeg hater matte, og kunne ønske det ikke fantes tall. I tillegg til ikke no matematikk på skolen, ville det ikke vært noen 40-årskrise, aldersgrenser, alt ville vært gratis, og èn øl til er aldri for mye.
Men sånn er det ikke. 40 år gamle damer gråter og svetter, jeg får ikke tatt meg en øl på en lørdagskveld ute på byen, jeg hakke råd til den cd`n jeg har lyst på, og jeg spyr fortsatt av den siste ølen i rekka.
Men jeg skakke klage. Jeg tjener 120 spenn i timen for å brette håndkler, og får ferdig middag hver dag. Hmmmm. Maaaat.

Idag var min tredje dag på jobb. Jeg har lært om mange forskjellige lakener, og hva som holder midd borte. Jeg trives, selv om jeg må innrømme at jeg kanskje føler meg litt missplassert noen ganger, mellom satengen og vinglassene.

Det var øl, berusende ord, det var sommer, det var sol.

2008-05-12T14:17:00.000-07:00

Han er gammel, langhåra, har facial hair og en stemme som fungere som nøkkelen til mitt hjerte. Han heter Ulke, og er så absolutt på lista.

Dia Psalma

I helga var jeg i Sarpsborg sammen med min gode venn LennyLene, Søster og Dozärne. Dozärne skulle spille på Pønk i Parken, der også Dia Psalma skulle spille senere på kvelden. Selv om øl-køen var lang og evneveike eklinger jokka på Lene eller sparka til Marie, var kvelden helt fantastisk. Dozärne var drit gode, folka var hyggelige og Ulke var enda deiligere enn i fjor. Vi fikk komme backstage, men der var det ingen Dia Psalma. De er kanskje gamle, men kvikke er de også.

Så var vi åtte som skulle videre på nach. Taxikø og kulde pluss noe promille på toppen av det hele trylla alle åtte i en 5-seters bil med ett frontlykt og en ivrig tutende bilist, styrende mot et sted ingen visste hvor var. Men vi kom frem. Etterhvert.

Etter noen flere øl, slibrige kommentarer og latterbomber var det på tide å sette opp et telt.
Lene hadde dagen før kjøpt seg et telt på JYSK (ja, der de selger hagemøbler og puter) til 350 spenn. Det trengtes 5 min og to stenger, så var "teltet" oppe.
Lene er for kul til liggeunderlag, så natta var hard og nådeløs. Det var den for så vidt for meg og, til tross for det èn cm tykke liggeunderlaget.

Så nå er jeg blitt forskjøla igjen.

Slim, blekk og dårlig tid.

2008-05-06T07:03:00.001-07:00

Fy Fasan.
Over, under, foran, bak. Det skjer ting overalt, og jeg orker ikke en musebit av noen av delene.
Idag har jeg vært hjemme fra skolen. Kjennes ut som små menn bruker alle kreftene sine på å klore opp halsen min, mens noen større damer danser skikkelig honka-donk med de utrolig store og nådeløse rumpeballene deres. Ja, jeg er syk.
Så, annet enn å klage over smerte og den følelsen av at jeg blir kvalt av alt som skal gjøres, har jeg det ganske bra. Har drikki hver kveld i denna lang-helga, så jeg brukte vel opp kvota mi på glede for hele Mai.

Jeg har også funni ut hvor Norge gjemmer de heiteste av de heita mannfolka...Oslo tattoo convention! Store menn med badass tatoveringer, ville krøller med rødt skjegg og en stemme som fikk isen til å smelte. Hele helga har jeg sett på menn som de var et stykke kjøtt, og jeg likte det. Trist det blir et helt år til neste gang..men men.
MEN jeg dro ikke hjem tomhendt! Neeeei, jeg har ikke en skummel HA kjekkas i skapet, men ei hulder på amen. That`s right! En Nordlending ved navn Freddy har nu merka meg for livet, og jeg må si jeg er kjempe fornøyd.

Skal prøve å legge inn bedre bilde etterhvert, men jeg hakke kamera, og mobilen min er fra 1990-tallet, så detta er desverre det beste jeg fikk til.

Men nå skal jeg lage meg no mat og ta på meg ullsokker. Ajjø.

ps. I ettertid hørte jeg noen trodde jeg tok tatoveringen i fylla. Å tro gjør man i kjerka. Nålene dansa på huden min mens ølen var ute for lengst. Slutt å undervurder meg.

Sittesår

2008-04-13T12:14:00.000-07:00

Et under at jeg ikke har fått sittesår av denna helga. Utrolig hvor sliten en kropp kan bli av å sitte helt stille.
Jeg har altså vært på Landsmøtet til Rød Ungdom denna helga. Kjærlighet, drama, skeptiske blikk, uenighet og lange dager. Eneste det mangla var innavl, så hadde det vært rene Days of our lives. Tungt, men gøy. Ikke bare er jeg utrolig fornøyd med de politiske resultatene, men har også blitt kjent med enda flere kloke og søte kranglefanter. Jeg er fornøyd, og nå trenger jeg meg en god dusj, et godt puss, og en dyp søvn i min egen myyyyyyke madrass.

Anna vs. dynetrekk

2008-04-07T14:32:00.000-07:00

Nå har jeg akkurat sett ferdig Juno. Jeg er fornøyd med filmen, og det gjør ingenting at den holdt meg våken litt lenger enn det jeg trenger. Jeg gråt til og med littegranne.
Så nå er jeg kjempe trøtt, og gruer meg til å legge meg, for da må jeg ta på nytt sengetøy. Jeg hater å ta på nytt sengetøy. Eller, puta og lakenet ekke så verst, men dyna derimot er direkte avsky. Kan man si det? " ..er direkte avsky"? Vel, jeg hater det ihvertfall. Jeg revner, drar, svetter og krøller, og det eneste som havner inni dynetrekket er som regel meg selv. Hvorfor det ikke finnes en enklere måte å ta på nytt dynetrekk er for meg et mysterium. De oppfinner mobiler som kan danse, kloner sauer og går noen skritt på månen, MEN å lage om dynetrekka sånn at en stakkars liten pige klarer å skifte sengetøy, er for drøyt for jordklumpen i 2008.

Ellers har jeg overlevd en særdeles kjedelig skoledag, hivd i meg noen kuler med is og mm. og trent det bort igjen litt senere. Så nå er håret mitt snart tørt, og jeg er nødt til å slutte å drøye tida med å skrive med meg selv.

Dynetrekk, here I come.

5 min senere:
*Sjekker dagbladet en siste gang før køyetid...tada....tibet...kræsj...kidnapping...zzzZZZ..."En seng som rer opp seg selv?!"*

http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/04/07/531842.html

Serru...man skakke undervurdere hva jeg kan med bloggen. Skriver det ned, og *poff*.

God natt.

Buenas tardes!

2008-04-05T06:14:00.000-07:00

Jeg blei vekt idag av min brother-in-law-to-be. Bandet hans (Dozärne) skal spille på blitz i kveld, men trommisen deres oppi trønderlagen kommer seg ikke ned. "Så veit du om en brukanes trommis som kan steppe inn?". Med små roser i håret, sol i trynet og datan foran meg, begynte jeg jakten etter en "brukanes trommis som kan steppe inn". Jeg vet om noen gode, men har ikke nummeret til noen av dem. Men takket være mitt enorme brede bekjentskap, fikk jeg ettervært nummeret til den "brukanes trommisen som kan steppe inn" som jeg ville ha, men da varre for seint. En annen "brukanes trommis som kan steppe inn" hadde tatt jobben, med det greit. Det blir ihvertfall konsert, og det er bra!

Ellers var det ganske digg å våkne idag. Rent sengetøy, frisk luft som lagde en liten plystrelyd da den fløy gjennom vindusprekken, og ikke minst den herlige vårsola som snek seg inn i øynene mine. Ah, O du nuuuuudelige vår.

Det er så utrolig mye kult som skjer fortiden. Jeg gleder meg så fælt, at jeg vurdere å gå og legge meg, sånn at jeg er der fortere. Konsert idag, landsmøte neste uke, og Spania nesteneste uke.
Når det gjelder spaniaturen er jeg litt nervøs også. Drar med spansk-klassen, og blir delt opp to-og-to som skal bo aleine hos en spansk ikke-engelsk-talende familie i èn uke mens vi skal gå på skole. Drit kult, hadde det bare ikke vært sånn at jeg ikke kan en dritt spansk.
Vi skal også bo sånn ca 10 min. unna skolen alle sammen, eller, de FLESTE av oss. Da jeg og Stine skulle finne ut på kartet hvor vi skulle bo, måtte vi dra frem ett større kart. Alle andre bor rundt skolen noen 100 meter unna hverandre, mens vi, utskuddene, er plassert så langt bort som mulig.
Men det blir kult. Jeg gleder meg.

Adìos.

Forbanna

2008-04-03T09:52:00.000-07:00

Trist, lei, irritert og forbanna.
Hva vil de oppnå ved å spre falske rykter? Er det en så god følelse å legge hodet på puta inatt, etter du vet at landets to største aviser av publisert en løgn som er danset ut fra din munn? En løgn som du vet kommer til å ødelegge, og fremme frykt og onde blikk?
Jeg hater sånne som dere. Som ånder på andres elendighet. Som har som mål i livet å ødelegge en annens. Ja, fordi det er så viktig en skole er. Skole er lærerne, eleven, miljøet og kunnskapen som spirer i hodet og hjertet ditt. Når noen prøver så godt de kan å ødelegge det, er det ikke rart man blir forbanna.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/elevavisen/artikkel.php?artid=523282

Sommer, Sommer, hvor er du?

2008-03-31T13:07:00.000-07:00

Jeg leier og jeg leiter, men jeg må godta at den er fanga under den skarpe og nådeløse isen, og kommer ikke før sola vil. Hvorfor gleder jeg meg til sommern egentlig? Det ekke sola iallefall, for den gjør megbare rød og kokende, og får lubne hvite menn til å gå svette på stranda i en liten truse. Men det er godt med litt sol. Hvis det er vann i nærheten og skygge enda nærmere.
Desutten er det ikke noe spesielt jeg skal i sommer heller, untatt sommerleir selvfølgelig! Jeg skal jobbe, jobbe, bade og jobbe. Alene i heeeeeeleeeeee sommer og jobbe. Og jeg gleder meg? Det er nå du lurer på hvor fælt jeg har det idag, siden jeg kan glede meg så fælt til noe slikt. Sannheten er at jeg har det godt, kanskje for godt. Jeg vil ha en liten forandring. Gjøre noe nytt. Begynner og bli passe lei. Jeg har det alt for godt, og lengter etter en sommer som gir meg ingenting annet enn såre føtter og penger.

Må alt, gjør ikk`no

2008-03-30T12:00:00.000-07:00

Jeg gikk mye igår - Kjempa meg gjennom et nådeløst uvær for sakens skyld, ikledd ullgenser og stoffsko. Så idag gjør jeg ikkeno, bare sånn at jeg ikke kødder med moder jord og gjør for mye.
Etter å samla noen underskrifter i et lite samarbeidsvillig vær, dro jeg hjem og hadde det gøy. Søster og gutta var på besøk, og kvelden var kjempe koselig - Guitar Hero, øl og mimelek feiler aldri. PLUSS en knall god middag.

I morra er det fs-møte, og jeg er nødt til å lese no, for å vite no, siden vi skal diskutere no anna. Pluss at jeg skal lese no til hovedfag i morra og. ÒG skrive ferdig den stilen om Jane Eyre, som jeg egentlig skulle levert før påske.

Begynnelsen på en uvane

2008-03-28T14:11:00.000-07:00

Det her ekke jeg flink til. Mange forskjellige mapper, farger, duller og diller. Men, jeg prøver. Livin on the edge.
Hva vil jeg med det her? Hva vil jeg oppnå? Hvem vil jeg nå frem til? -Ingen- Jeg er nok en ungdom i 2008, som har det alt for godt, og velger å bruke den her:
foran denna boksen, i denna stolen. Verken jeg eller du får no særlig ut av å skrive, eller lese, på denne bloggen, men vi gjøre det likevell; vi lever i 2008 i Norge. Hva ellers skal jeg gjøre på en fredagskveld? Feste? Konsert? Høre en annen stemme enn min egen? HA! Det er sååååå 2005. Erru virkelig med på moten, skjønner du at i år dreier det seg å dra tilbake til huletiden, der vi levde enkelt og primitivt, og ble skeptisk på alt fremmed.
Så her sitte jeg. Datan er min klubbe, så bare pass deg; jeg kan skrive mye stygt. Men sannheten er at jeg sitter inne på denne fredagen, fordi jeg skulle gjøre en stil som jeg skulle levert for noen uker(?) siden. Jeg har skrevi innledninga, og der blir jeg. Så hva gjør jeg da? Kjemper meg videre? Prøver litt til? Nei, jeg gir opp, og jeg skriver her istedet. For deg, for hvem? Gah. For noe hykleriske greier. Jeg syter over at verden sitter fast, og her sitter jeg...Og her blir jeg. Lavmål, men -litt- gøy. Ja, jeg innrømmer det, og nå skal jeg gå og skamme meg.